Noko av det vakraste med Måløy, syns eg, er brua vår. Eller brua mi, som eg skriv i tittelen. Kvar
dag ser eg på den, går over den eller under den - eller køyrer over den på veg til noko nesten i siste
liten. Av og til høyrer eg den, også. Når vinden bles sterkt nok frå rette kanten, syng nemleg brua.
Eg likar det. Dei som har greie på det, seier at den ulande tonen er ein einstrøken C.
Eg kan sjå heile brua frå det vesle huset mitt. Når eg sit oppe på seine kveldar, og somme tider kan
få kjensla av at berre eg i heile verda er vaken, minner brua meg om at det ikkje stemmer. Stadig ser
eg lys frå bilar som køyrer over brua. På veg til og på veg frå. Og inni bilane er det jo menneske,
og desse menneska er vakne. Så eg er ikkje åleine om å vere oppe i natta.
Det er fint å tenkje på.
Når vinden tek tak her i byen vår, likar eg å gå over brua. Hunden Walter er også med.
Han kan styre entusiasmen over vinden som bles bustebryna hans inn i augene,
men han elskar å gå tur. Så han seier ingenting, og blir med. Eg får denne frie
kjensla når eg står i vinden midt på brua, litt på same måten som når ein
har klive til toppen av eit fjell. Vind i håret. Livet skjer no.
Men endå oftare går eg under brua. På Moldøen, som er knytt til Måløy med ei vegfylling.
Ein smal sti går rundt heile den vesle øya, og brua over held den liksom fast, så den ikkje
reiser avgarde med straumen. Tenkjer eg. Eg og hunden Walter er nesten alltid åleine der,
og sjølv om det undrar oss litt sidan øya er så vakker, så er vi også litt glade for det.
Særleg Walter, som får springe tulling rundt i tuene der. Og det er alltid ledig på
den raude benken på høgda midt på øya, ved minnesmerket frå krigen.
Eg likar å sitje der og tenkje litt før vi går heim.
Eg begynte med å seie at eg syns brua er noko av den vakraste i Måløy. Eg har ein stadig
veksande fascinasjon for dette byggverket, og eg har studert det frå dei fleste kantar.
Eg kan knapt gå over eller under brua utan å ta eit bilete eller to. Nokon har sagt at
Måløybrua er eit kunstverk i stål og betong. Eg seier det same.
Og til slutt; Denne symbolikken som ligg i ei bru, om å knyte saman, overkomme.
Den er fin.
-åse-
Jeg er også veldig glad i Måløybrua. Norges lengste i si tid :-) Husker fortsatt da vi måtte stoppe for å betale bompenger, og så lurte vi veldig på om den vindballongen kom til å flagre rett ut eller ikke.
SvarSlettØnsker deg en fin uke.
Klem :-)
Fint skrevet! Får mange gode minner av dette, har tilbrakt mange somrer i Måløy. Og utallige timer UNDER brua med fiskestanga ; )
SvarSlettSå fine bilder og så fint skreve om brua dokka! Forstår godt din fascinasjon for den:-)
SvarSlettkurye hizmetleri
SvarSlettmoto kurye
ilaç kurye
moto kurye
motorlu kurye
uçak kargo
moto vale
ilaç kurye
bölgeler