Om kjærleik

Kjærleik. Berre ordet er så vakkert. Kjærleik.

Og det kan romme så mykje. Eg merkar at dei siste åra har eg putta stadig meir
inn i det. Kanskje skulle ein då tru at det blir litt utvatna? Men det skjer ikkje. 

Tvert om føler eg berre at ordet blir større og sterkare.

Det er så mykje kjærleik rundt oss og i oss,
i ulike former og framtoningar. 

Kjærleik mellom bestevener. Er det tilfeldig at fyrverkeriet med solbrillene heilter Lykke?

Kjærleik mellom to brør. Som alltid kranglar, men som likevel kan hjelpe når det trengst.

Kjærleik til ein heim full av minner. Latter og tårer. Kvile og leike. Gje og ta.

Kjærleik til naturen, til det å få vere saman med dine og til kjensla av at nokon treng deg.

Kjærleik til ord. Og sol. Til lukta av gras.

Kjærleik til vakre fargar. Er det rart at blomar og kjærleik så ofte vert knytt saman?

Kjærleik så enkelt og inderleg skildra på eit stykke papir.

Kjærleik til havet, som lokkar og skremmer og som kan sluke alle tårene dine.

Og kjærleik til det som er fruktene av kjærleik; Kjærleik til borna dine.