tirsdag 11. september 2012

Godt nok...og ROSA!

Javisst er det ei ekstra god kjensle når alt blir laga frå botnen av, gjerne etter eiga oppskrift 
og med all mulig slags dilling og pynting. Men, det er ikkje alltid ein har tid til det. Eller ork. 
Då kan ein anten la vere å lage noko som helst, eller ein kan fire på krava og velge ei enkel 
og kjapp løysing. Og så kan ein heller gjere det superduperkanonkreativt neste gong :)


Eg og Alma valgte iallefall den enkle løysinga her om dagen då ungane ville ha muffins. Eg må 
innrømme at slikt sit litt langt inne for meg. Men veit du, det gjekk heilt fint. Sjølv om det ikkje vart 
ekte heimebakst. Og veit du? Det vart eigentleg like gøy. For eg slapp nesten å tenke, og vi kunne 
berre rote og tøyse og kose oss. Og så var muffinsane ROSA i tillegg. Med hjarte på. 
Då blir jo det meste bra, uansett!




 Og så gjekk alt så fort, noko som er fint. Og så var hjelpekokken stolt, noko som er fint. 
Og så klappa storebrørne i hendene, noko som er fint. Og så var muffinsane faktisk ikkje så 
frykteleg gode, noko som  også forsåvidt er fint. Dermed slapp mor små monster som åt seg 
sprekkmette på rosa sukkerbomber med knallharde pyntehjarte oppå, og som fekk idear 
om bruke den nye og galne energien på å rive ned hus og heim. Fint. Veldig, veldig fint!


Men om ikkje vi syns Møllerens sine rosa muffinsar var det beste vi hadde smakt, så digga 
Walter dei. Og ja, eg veit at hundar kan bli blinde og døve og sikkert stumme og lamme av slikt, 
men han fekk berre ein halv, altså. Og dessutan, nokre sjansar må sjølv hundar få ta her i livet. 
Iallefall når dei er søte og rosa. Sant vel?

Og PS: Det å senke krava på mufffinsbaking og oppdage at det går heilt fint innimellom, 
er jo ei erfaring ein kan ta med seg over til andre område i livet, også...

-åse-

1 kommentar:

  1. Så sant som de ter sagt! Så blir det jo litt ekstra stas de gangene man har energi og overskudd til å gjøre ting fra scrach <3

    Her har de poser med ferdig røre(!!!!) til kokoskake på tilbud på Rema for tida, jeg må løpe forbi den restekurven hver gang jeg er der ;)

    Klem!

    SvarSlett