Vårens fyrste piknik!

Dei første vårdagane er rett og slett magi. 

Og dei blir berre meir og meir magiske for kvart år.

I dag var ein av dei fyrste, ekte vårdagane her hos oss. Vi måtte berre ut på tur! 

Eg, dei to minste monstera og hunden Walter. Og sola.

Som lita jente kan eg hugse at mamma sa at ho gledde seg meir og meir til våren for 

kvart år som gjekk, at den vart berre vakrare og vakrare. Eg hugsar også at eg 

syns dette var veldig rart. Vel, det syns eg ikkje lenger. No er eg vaksen og 

klok sjølv, og skjønar at våren er noko av det beste i heile vide verda.

Teodor fekk bestemme menyen i dag: kyllingsalat med makaroni, brokkoli, avokado 

og tomat. Enkelt å lage, enkelt å ta med, enkelt å ete. Perfekt piknikmat!

I tillegg skeia eg ut og kjøpte juicemaskin for nokre dagar sidan, og vi er heilt øsne heile 

gjengen over vidunderet. Så sjølvsagt måtte vi ha med ferskpressa juice. Frisk og søt 

og orange i fargerike koppar, slike små ting som gjer ein fin tur endå finare.

I dag gjekk vi opp Kjærlighetsstien like bortanfor huset vårt, gjennom trimløypa, ned 

til stadion og vidare heilt ned til Moldøen, den vesle øya under brua. Der dekka 

vi på eit av borda nesten i fjæresteinane, og kosa oss heilt til vi merka at 

hender og ansikt var blitt kalde og stive trass i at sola var stor og fin.

Så pakka vi saman og byrja på heimvegen som vart oppstykka av cirka hundre millionar 

kvile- og kosepausar. Akkurat slik det skal vere på ein god søndagstur.

Eg håpar på mange, mange, mange fleire slike vårdagar som denne!