Lukka er...

...små, mjuke, ivrige hender som vil hjelpe mamma med baksten. Som vil tømme oppi mjøl, som vil røre heilt til det blir litt for tungt...

...som vil knipe og klemme og grise med deig. Til nød la mamma ta seg av kjevlinga og slå til med "prikkedøden" på deiga når den er komen i form...

...insistere på å helle olivenolje over, og feilrekne såpass at mamma må trå til og helle noko over i den hi forma, så finne bakepenselen og male den gule, søte oljen utover. Ta små klyper av salt og tørka rosmarin mellom fingertuppane og drysse over....

...få tusen advarslar om at ovnsdøra er varm slik at små nasetippar ikkje må pressast mot vindauget, sjølv om det er aldri så spennande å sjå på verket som veks der inne. Spørje annankvart minutt om brødet er ferdig snart....

...og endeleg kan dei takast ut og leggjast på rist, gi dei litt kvile før dei skal delast opp og puttast i den raude brødkorga og takast med ut i sola så dei får kjenne litt på den før dei SCHVUPP er borte vekk i små og store magar. Slikt er mat for små, blide rampeprinsesser med stive kamerasmil!

Kvardagslukke, altså!